27. jul, 2018

Likneset

Velkommen til Likneset.

Likneset er et nes nord i Kennedybukta i Smeerenburgfjorden. Likneset og Kennedybukta på østkysten av Smeerenburgfjorden har bratte fjell i øst. Likneset var i sin tid en gravplass for hvalfangst-samfunnene som opererte i Smeerenburgfjorden fra 1600-tallet. Kystsletta her hadde tilstrekkelig jord og dybde til å hindre oppstigning av gravene under årstidsvariasjonene. Det finnes også noen rester av fangstanlegg, dyrefeller og en teltleir.

I 1973 ble stedet en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Sysselmannen på Svalbard inkluderte kulturminnene her i et særskilt miljøovervåkingsprogram implementert i årene 1997-2009, med egne tiltak for å dokumentere, måle, og forebygge miljøslitasje på kulturminnene. Siden 2010 har det vært ferdselsforbud mellom hvalfangergravene på Likneset. Hytta dere ser på bildet tilhører Sysselmannen og da vi gikk i land var Sysselmannen på hytta for å se at vi oppførte oss og ikke gikk bort til gravene.

Gravplassen på Likneset er et kulturminne med høy vitenskaplig verdi av europeisk betydning. På grunn av naturlig kysterosjon presses gravene opp over tid og flere av gravene ble i sin tid grav ned igjen gang på gang. Pga. permafrosten ble ikke gravene dype nok til at ikke erosjonen skulle presse de opp. Overvåking over tid har vist at den hvilesløse kysterosjonen nå truer 3 graver som må sikres gjennom utgraving før det er for sent.

Likneset er det største gravfeltet på Svalbard. Dette er ganske naturlig siden Smeerenburgfjorden regnes som kjerneområdet for hvalfangst på Svalbard. Nederlendere, engelskmenn og danmark-norge drev industriell hvalfangst her på 1600-1700-tallet. Den første perioden fra 1612 kjennetegnes av kystnær fangst hvor fangsten ble rodd inn til kokerier på land, fra ca. 1650 forsvant hvalen fra fjordene på Svalbard, og fra da av skjer fangsten på åpent hav vest for Spitsbergen. Man antar at Smeerenburgfjorden da ble benyttet til lagring og som oppsamlingsplass etter endt fangst. Her kommer Likneset inn. Dateringer fra tidligere utgravinger på Likneset tyder på at man ved oppsamling har begravd sine døde her før retur til fastlandet.

Svalbard har omfattende kulturminner fra hvalfangstperioden. Tidligere undersøkelser har vist at det er hvalfangergravene som kan fortelle de mest spennende historiene. I arktisk klima som er kaldt og tørt, og hvor gravene ble anlagt på toppen av permafrosten, og har vært fryst størstedelen av året, har gitt unike bevaringsforhold. Gravene er på overflaten gjenkjennelige på de karakteristiske røysene som er bygget for å beskytte gravene fra rev og isbjørn. I gravene er det funnet inntakte kister. I kistene ligger det komplette skjelett med klær, hodeplagg, dunpute og liksvøpe. Tekstilene har vist seg å være vår beste kilde til 1600-1700-talls hverdagsklær. Ikke noe annet sted i verden finnes det så godt bevarte klær etter "vanlige europeere" fra denne perioden. Analyser av materiale og plaggene fra graver viser at det her er et vell av informasjon; det er mulig å spore ull fra Spania, Frankrike, England og Nord-Tyskland, silke fra Frankrike eller Italia, fargestoffer fra kolonier i Afrika, India og Sør-Amerika. Dette understreker hvor internasjonalt tekstilindustrien var allerede på 1600-tallet – samtidig blir det umulig for oss arkeologer å bestemme gravenes nasjonalitet på bakgrunn av tekstilenes opprinnelsesland.

Mens museer nedover kontinentet bugner over av staselige kjoler, drakter og uniformer er det til Svalbard man må se for å finne klær som representerer folk flest!
Der er også funnet parykk av lammeull i flere graver på Svalbard. Den første tolkningen av dette var at det var uttrykk for forfengelighet, eller skam over hårtap. Senere har man sett paralleller andre steder og dette er nå tolket som et praktisk plagg som ble brukt dersom det var kaldt.
Mange av skjelettene har ekstra hullete smil, synderen er krittpipa. År ut og år inn med hardt arbeid mens pipa henger i munnviken har filt gapende hull i tanngarden. Det harde arbeidet er det også mulig å spore på klesplagg og skjelett som viser slitasje etter bæring og haling av tauverk og annet slit. Historien i enkelte klesplagg kan nesten leses som biografier.


Her er det plenklipp og jobbing som står på planen tror jeg.
Ønsker dere en fin fin dag!

Ruskekos!