17. apr, 2018

Litchi <3

I dag vil jeg fortelle en liten fortelling om det vi kanskje ikke evner å forstå.

For nøyaktig ett år år siden i dag er det 4 år siden matmor avlivet sin første hund, Litchi <3 En irsk setter tispe som akkurat rakk å fylle ni år.

Noen dager etter at hun ble avlivet dro matmor, matfar og storebroren min Max på skitur inn i et område som heter Bergsjø. Mens de tok en hvil og spiste litt dukket det opp en rype rett ved de. Den ville ikke fly avgårde og matmor sa det kanskje var Litchi som kom tilbake som en rype for å se at alt var vel <3

På søndag var matmor og matfar igjen på skitur i samme området med lillesøster og meg. Etter litt om og men, fant vi oss en plass å spise lunsj. Matfar tente opp primusen mens matmor styret litt frem og tilbake for å ta bilder. Da hun satte seg ned igjen så hun plutselig at det gikk ei rype og beitet rett nedenfor oss. Også denne gangen var det en enslig rype som ikke lot seg skremme. Hun gikk ned med kamera og fikk foreviget rypa mens den poserte på en stein. Da kom hun til å tenke på forrige gang og i sitt stille sinn følte hun litt at det var samme rypa som sist som kom for å hilse på <3