15. feb, 2018

Det vakreste jeg vet...

.. er denne fuglen.. nemlig rypa.. Like vakker i sin vinterdrakt som i sin sommerprakt. En fugl som tilpasser seg naturens lunefulle sider og som på senvinteren løper rundt og erter meg så jeg blir helt tullerusk på skareføre. En fugl som gir livet mitt mening, men som vi samtidig respekterer! Vi trener aldri før båndtvangen er over. Ei heller får jeg gå i langline og kanskje finne på noe tull. De små kyllingene må få tid på seg til å bli flyvedyktige før jeg får ut å trene. Vi varierer også hvor vi trener slik at det går noen dager mellom de dagene, de få fuglene vi har i terrenget, blir trent på. Det er ofte vi trener uten engang å se fugl og dagen i fjellet er like fin for det.

På de 7 årene vi har hatt terrenget har det kun blitt skutt 4 fugl og dette er ikke fordi matmor er så elendig skytter. Det er fordi det har vært veldig lite fugl og for matmor handler det ikke om jakt men om forvaltning. Etter at båndtvangen igjen begynner er det helt slutt på trening for min del på tross av at det fortsatt avholdes bl.a. jaktprøver. Matmor sier dette er for at rypene skal få ro til å danne par og ro frem mot paring. Det å ha respekt for naturen og leve i samspill med den istedenfor å tenke at vi skal drive rovdrift på den gir oss så utrolig mange fine opplevelser. Denne rypa poppet opp av snøen rett foran meg på ene turen vi var på. Den landet ikke langt unna og satt så fint og så på oss. Den tillot matmor å komme ganske så nær med kamera enda hun hadde lillesøster i bånd . Vi truet den ikke og den hadde full kontroll på oss. Rett etter at bildet ble tatt ristet den litt på seg og fløy sin vei.. vi spilte på lag med naturen og fikk en flott opplevelse alle tre.. Det skal selvfølgelig sies at jeg hadde VELDIG lyst til å skremme den så den fløy, men jeg fikk ikke lov denne gangen. Noen ganger kommer jeg litt for nære uten at det er meningen og de blir skremt opp og andre ganger får vi slike opplevelser som dette.

Ønsker dere alle en god natt <3

Ruskekos!